Orange is the new black

.

orangeAmerikanske Piper Kerman (født i 1969) sonet i 2004 og 2005 13 måneder av en 15 måneders dom for smugling/hvitvasking av penger. I denne boken beskriver hun hvordan det var å sone i et kvinnefengsel i USA.

Når Kerman skal begynne sin soning i et lavsikkerhetsfengsel for kvinner i Danbury, Connecticut, får vi en genuint rørende scene hvor hun må si farvel til sin kjæreste Larry og gi fra seg alle eiendelene hun har på seg. Hun beskriver redselen og maktesløsheten på en klar og ærlig måte.

Kerman var forståelig nok redd for å tilbringe tid i fengsel. I amerikanske medier blir fengsler i USA ofte fremstilt som farlige steder, hvor vold og brutalitet ofte forekommer. Generelt sett er fengslene et lukket system som få utenfor har særlig innsikt i. I motsetning til Kermans bekymringer så opplever hun at mange av de innsatte er imøtekommende og vennlige. De introduserer seg og viser henne hvordan livet i fengselet fungerer.

Det er mange rare regler de innsatte må rette seg etter. For eksempel får man ikke alle «nødvendige» ting gratis. Det er et merkelig system hvor vaskepulver til klesvask er gratis, men såpe og tannkrem må man kjøpe selv. Fangene får utdelt en liten «lønn», egentlig ikke stort mer enn lommepenger, som de må bruke for å kjøpe det de trenger.

I tillegg til å bli kjent med ren rekke innsatte så får vi også et bilde av fengselsbetjenter og andre ansatte. Kerman beskriver dem mindre detaljert, naturlig nok siden vokter-fange forholdet gjør at hun ikke blir særlig godt kjent med dem. Positive beskrivelser er det få av. Flere av de ansatte fremstår som ubehagelige drittsekker, eller de gir blanke og gjør en halvhjertet jobb. Som fange har man nesten ingen rettigheter. Kvinnene kan bli beordret til å kle av seg for ransakelse, og noen av vaktene bruker stillingen og makten sin til seksuell trakassering.

Det skal også nevnes at Kerman ikke bare gir et entydig positivt bilde av de innsatte. Hun beskriver ofte personer hun ikke liker eller som hun ikke kommer overens med. Hun gjør ikke noe forsøk på å skjule at det er hennes egne subjektive synspunkter og boken fremstår som en ærlig skildring.

Boken er en historie om vennskap og samhold. Og ikke minst om de interessante personene hun møter. De fleste har det tilfelles at de har sterke, fargerike personligheter og det er en glede å lese om dem.

Henrik

 Ålesund bibliotek | Besøksadresse: Rådhuset, Lavblokka 2. etg. | Tlf: 70 16 22 60 | E-post:
Spjelkavik filial | Moa helsehus | Tlf: 70 16 45 30 | E-post: