Barnepiken / Kathryn Stockett

.

barnepiken Leiter du etter ei bok som du kan bli helt oppslukt av? Slik at du glemmer alt annet rundt deg og du bare lengter etter å bli ferdig på jobb slik at du kan lese videre? Da har jeg boken for deg! Barnepiken av Kathryn Stockett har alt – spenning, kjærlighet, diskriminering (rase, kjønn og klasse), medmenneskelighet, håp, menneskeverd, humor og varme. Den forteller deg også at når en dør lukkes, er det andre som åpnes. Ikke minst forteller den varmt om vennskap på tvers av kultur og raseskille.

Vi skal til Jackson, Missisippi tidlig på 1960 tallet hvor vi møter et miljø som jeg, og sikkert mange med meg, har hørt og lest mye om, nemlig forholdet mellom den hvite overklassen og deres fargede arbeidere. Med Barnepiken blir dette så til de grader levendegjort at jeg nesten fikk følelsen av å være en del av historien. Vel visste jeg om raseskille, men at det virkelig var så ille at hushjelpen ikke kunne benytte toalettet i huset der hun jobbet, men måtte ha sitt eget utenfor. Nei, det visste jeg ikke. At det fantes egne sykehus, butikker, bibliotek o.a. for de fargede, det visste jeg og har nok ant konsekvensen av det.  At bøker som var på de ”hvites” bibliotek, ble sensurert, det hadde jeg hørt om, men ikke tenkt over konsekvensene. Sensureringen førte til at såkalt ikke egnet innhold i bøkene ble rett og slett klippet ut. Jeg er glad jeg slipper å jobbe med en slik sensur.

Boken har tre hovedpersoner – tre flotte, sterke kvinner. Forfatteren har latt disse kvinne få være fortelleren i hvert sitt kapittel. På denne måten får vi ulike synsvinkler på historien, noe som bare er med å gjøre historien enda mer interessant.

Den yngste hovedpersonen er Skeeter. Hun er 22 år og datter av en plantasjeeier. Skeeters store drøm er å bli forfatter og hun som ugift, men utdannet kvinne (les: en som ikke har gjort jobben sin med å få en ring på fingeren) begynner å få øynene opp for den dobbeltmoralen som hun lever i. Hun er selv oppdratt av en hushjelp – som plutselig sluttet mens Skeeter var på college og ingen forteller hvorfor. Via besøk hos venninner, ser hun hvordan de behandler hushjelpene sine. Hun ønsker derfor å skrive en bok der hun beskriver forholdet mellom den hvite overklassefruen og hennes fargede hushjelp. Hun allierer seg med Aibileen og Minny – den første en rolig og sindig kvinne som har opplevd sin store sorg her i livet. Hun har et langt arbeidsliv bak seg.  Den andre er yngre ikke fullt så rolig – Minny er beryktet for ”kjeftamentet” sitt. Hun har mang en gang mista jobben på grunn av det, men står på videre. Hun har ikke annet valg – fem barns-mor som hun er. Både Aibileen og Minny er stolte av arbeidet de gjør og oppriktig glad i barna de passer. Aibileen blir værende i posten så lenge barna er fargeblinde.

Disse tre går altså samme for å få skrevet en bok – det må gjøres i det skjulte – for hva vil skje hvis noen finner det ut? Kvinnene lever i en verden der du kan bli skamslått bare for å ha gått inn på et feil toalett.

Forfatteren Kathryn Stockett er selv oppvokst i Jackson, Mississippi. I boken lar hun Bob Dylan synge om tidende som forandrer seg, men den sangen som var i midt hode da jeg leste boken er ”Blackbird” av Paul McCartney. Han skrev denne sangen da han hørte om raseopptøyene i Little Rock, Arkansas høsten 1968 og jeg lar de to versene avslutte denne anmeldelsen. (Merk: bird blir gjerne brukt om kvinner, venninner – eks the old birds are coming for tea).

Blackbird singing in the dead of night
Take these broken wings and learn to fly
All your life
You were only waiting for this moment to arise

Black bird singing in the dead of night
Take these sunken eyes and learn to see
all your life
you were only waiting for this moment to be free

Blackbird fly, Blackbird fly
Into the light of the dark black night.
Paul McCartney

Sissel

 Ålesund bibliotek | Besøksadresse: Rådhuset, Lavblokka 2. etg. | Tlf: 70 16 22 60 | E-post:
Spjelkavik filial | Moa helsehus | Tlf: 70 16 45 30 | E-post: