Kaoshjerte

.

kaoshjerteMinja våkner forslått og forvirret hjemme i leiligheten på Stovner. Hun beskriver: "Jeg våkner av en lyd og slår øynene opp. (...) Jeg løfter hånda, drar fingrene over leppene. Pekefingeren min blir farget svakt rød. Blod. (...) Jeg vrir hodet, det føles som en jernstang er tredd langs nakkevirvlene og ned ryggen min." De to siste ukene er som blåst ut av hukommelsen hennes. Hvordan har hun havnet i denne situasjonen? Og hva har skjedd med Jørgen?

Bestevennen hennes er nemlig borte, og hun får snart en mistanke om at forvinningen har noe med henne å gjøre.

Minja, som altså er jeg-personen vi følger i denne spennings-/urban fantasyromanen, får rullet opp bit for bit av de siste ukene gjennom å lese meldingene på mobiltelefonen sin. Her finner hun ut at hun var i ferd med å grave lenger bakover i livet sitt for å bli kjent med seg selv og sin bakgrunn. Det viser seg at hun før hukommelsestapet var på vei for å besøke bestemoren sin, og etterhvert gjennomfører hun besøket. 

Hun blir ikke tatt godt imot av bestemoren. Likevel gir hun ikke opp jakten på sin egen historie. Som resultat av et one night-stand har hun mange ubesvarte spørsmål om sin familie. I tillegg har Minja har utenomjordiske krefter, og disse må da vel komme fra et sted? Hva er det familien hennes har holdt skjult for henne? 

Det utspiller seg et univers hvor huldermyter veves inn i vår verden, og den sømløse måten dette gjøres på er fascinerende i seg selv. Og selvsagt, kan man kanskje si, inneholder boken en søt kjærlighetshistorie.

Dette er Lise Forfang Grimnes' debutroman. Hun skriver et troverdig ungdomsspråk, og vi tror virkelig på Minja, selv om vi ikke alltid har sympati med henne. Hun er nemlig full av fordommer, noe som kommer godt frem når hun besøker bestemoren på landet, der dialekten er "rar", og der hun beskriver en av innbyggerne slik: «Han var høy og bred. Stor. (…) En lam grønn caps med bilde av en hoppende geit på. Sekken hans sto i setet ved siden av og lignet den jeg hadde på barneskolen. Han hadde garantert en halv hjernecelle. Den andre halvdelen hadde Dagros som sto hjemme og venta».  

Boken er delt i tre deler, hvor første del dreier seg om å nøste opp i de to ukene som ble borte fra minnet hennes, del to handler om livet før der igjen. I del tre leter hun etter Jørgen. Språket er til tider veldig "hektisk", med korte setninger som driver handlingen i et vanvittig tempo, og spesielt del to av boken går unna som en vind. 

Mitt tips er at lesere i ungdomsskolealder vil sluke denne!

Vigdis Ødegård, Vestnes folkebibliotek

 Ålesund bibliotek | Besøksadresse: Rådhuset, Lavblokka 2. etg. | Tlf: 70 16 22 60 | E-post:
Spjelkavik filial | Moa helsehus | Tlf: 70 16 45 30 | E-post: