I dødens labyrint

.

I dødens labyrint”En intens, brent lukt stakk i neseborene hans, en syk miks av overopphetede maskiner og forkullet kjøtt. Han kunne ikke skjønne at folk kunne skape noe så forferdelig og sende det ut etter barn. Thomas prøvde å ikke tenke mer på det. Han lukket øynene et øyeblikk og konsentrerte seg om å være helt urørlig og stille. Og skapningen kom nærmere.”

Thomas våkner plutselig opp i en heis, og de fleste minnene fra livet hans er visket ut. Idet heisdørene åpner seg, viser det seg at han har blitt sendt til Lysningen; en stor, åpen plass omgitt av høye murer. Det er flere gutter der, og alle har blitt sendt dit på samme måte. Murene åpner seg hver morgen, og lukker seg hver kveld. Utenfor murene er det en mystisk, skremmende labyrint, som huser den største faren av dem alle; sorgerene. Det eneste guttene vet er at alle bør være innenfor murene før de lukkes. Men en kveld rekker ikke to av guttene tilbake, de er bare rett utenfor rekkevidde, og Thomas løper ut for å møte dem. Murene slamret igjen bak ham, og det ble dønn stille. Hvordan skal de overleve natten?

”Vi må skille lag – det er vår eneste sjanse. Bare fortsett å løpe. Ikke stans!”
Og så snudde han seg og satte av sted, og i løpet av noen sekunder var han forsvunnet, oppslukt av labyrinten og mørket.”

Elise Remme Reitan, Haram folkebibliotek

 Ålesund bibliotek | Besøksadresse: Rådhuset, Lavblokka 2. etg. | Tlf: 70 16 22 60 | E-post:
Spjelkavik filial | Moa helsehus | Tlf: 70 16 45 30 | E-post: