"Uff da!" sa farmor

.

Uff daMina er så glad, for farmor har kommet og skal bo hos henne, mamma og pappa en stund. Men farmor er ikke så glad:

«Hodet mitt er blitt så lite», sier farmor til Mina
«Det er ikke det, farmor, det er helt vanlig!» sier Mina
«Utenpå er det vanlig, inni er det lite», sier farmor, og får tårer i øynene sine.

Det farmor mener er at hun ikke husker så godt lengre. Det er akkurat som om hodet hennes har krympet slik at det ikke blir plass til alle tankene og alt som skal huskes. Hun kan for eksempel glemme hvor hun bor. Og når hun glemmer ting så kan hun bli både sint og lei seg. For farmor skjønner på en måte at alt ikke er som det skal være, men hun klarer ikke å gjøre noe med det. Noen ganger glemmer hun hva ting heter også. Sånn som når de har spist middag og farmor sier at hun kan ta…eeeehh…gjøre det man gjør etter middag. Mamma tror hun mener å ta seg en middagshvil, men farmor begynner å tappe i oppvaskkummen for å vaske opp. Da blir hun lei seg fordi hun har glemt at det heter «å ta oppvasken». Og enda mer lei seg når mamma sier at oppvasken er det oppvaskmaskinen som tar seg av. For det betyr at farmor har glemt at det er noe som heter oppvaskmaskin også.

Minas farmor har fått en demenssykdom. Det som skjer da er at noen av hjernecellene vi trenger for å huske, blir ødelagte. Livet blir veldig forandret når dette skjer, og det er ikke så lett å forstå hvorfor en bestemor eller bestefar plutselig forandrer seg. Og noen ganger kan det til og med være en pappa eller en mamma som får demens.

Dette er en faktabok og bør formidles til, eller leses sammen med, barna. Med fine illustrasjoner og faktabokser blir det enkelt å forklare hva demens er for barn helt ned i førskolealder.

Anna Marie Jensen, Nesset folkebibliotek

 Ålesund bibliotek | Besøksadresse: Rådhuset, Lavblokka 2. etg. | Tlf: 70 16 22 60 | E-post:
Spjelkavik filial | Moa helsehus | Tlf: 70 16 45 30 | E-post: