Meg eier ingen

.

linderborgFilmen fra 2014 bygger på Åsa Linderborgs kritikerroste selvbiografi med samme tittel fra 2006.

Tidskoloritten står sterkt i denne filmen, og gjenkjennelsesfaktoren er nok stor for dem som opplevde etterkrigstidens sosialdemokratiske Sverige. Filmen tar oss med inn i et Sverige, der «folkhemmet» står for fall … og det er en dypt politisk beretning om sosiale konvensjoner, klasse og klassereise og lærerik lekse både i historie og kultursosiologi.

Filmen vektlegger forholdet mellom det lille barnet, Lisa (4 år) og den alkoholiserte faren, metallarbeideren, Hasse. Det er en gripende historie om lojalitet, svik og ekte kjærlighet. Men vi får også innblikk i et arbeiderklasseideal i en voldsom brytningstid mellom de harde 50 åra, som farfaren representerer, med liten toleranse overfor svakhet og følelser og tidsmarkøren 70-tallet. Hasse har et følsomt sinn og skjuler det ved å være storsjarmør, gjøgler og en fortreffelig skrønemaker. Da kona forlater ham med oppdrageransvaret for Lisa ramler verden sammen og alkoholismen tiltar. Han viser seg å være spektakulært dårlig rustet til å takle hverdagen.

Men kjærligheten til datteren Lisa er grenseløs og han overøser henne med det han har å gi, og hun elsker også den sterke, tøysete faren, og beskytter ham mot den noe mer bestemte moren. Men tiden går og problemene blir umulige å legge lokk på, og etter hvert som Lisa blir eldre, blir det som barnet frydet seg over som ablegøyer til det som tenåringsjenta skammer seg over og prøver å skjule for omgivelsene. Det er stort sett allikevel bare de to, selv om besteforeldrene stiller opp når det røyner på som verst. Tidlig i tenåra flytter hun til moren, og hun må ta noen avgjørende og umenneskelige valg der hun står overfor farens stadig eskalerende alkoholproblem.

«Meg eier ingen» er noe langt mer enn en ukonvensjonelle barndom. Det er en sår og sterk beretning om ubetinget kjærlighet fra en ensom og alkoholisert far, til datteren. Det er på samme tid sjokkerende og smertefullt når regissøren tar oss med inn i situasjoner der vi opplever at barnet må ta ansvar for både seg selv og faren, som når Lisa må bli med på nattskift når Hasse må jobbe overtid eller når han setter henne av alene utenfor barnehagen før den har åpnet, fordi han må på arbeid.
Det er en hjerteskjærende sårhet når svik blandes med barnets ukuelige kjærlighet til at faren er verdens sterkeste og alt vil ordne seg til det beste. Men filmen blir aldri sentimental eller romantiserende og den har både humor og optimisme i seg.

Mikael Persbrandt lever seg godt inn i rollen som Hasse og viser en spesiell maskulin sårbarhet som berører dypt. Et skuespillertalent utenom det vanlige og vi kjenner ham bla. som den hardkokte politimannen i TV-seriene om Martin Beck. Ping Mon Wallén, som spiller Lisa som barn er ingen nykommer, men har allerede rukket å spille inn to filmer før denne, som hun spiller med en imponerende sårbarhet. Saga Samuelsson debuterer i rollen som tenåringen Lisa på en troverdig måte, noe som har gitt henne strålende kritikker. Norske Linn Skåber er innom som farens nevrotiske kjæreste og gjør en fin rollefigur.

Aldersgrense 11 år
 
Annette Elin Koch, Smøla folkebibliotek

Tags: Filmatisert bok

 Ålesund bibliotek | Besøksadresse: Rådhuset, Lavblokka 2. etg. | Tlf: 70 16 22 60 | E-post:
Spjelkavik filial | Moa helsehus | Tlf: 70 16 45 30 | E-post: